Det e spenning å trekke sine gån

Det har blitt eit par småturar i dag. Den fyrste med Gregar og makkestonga. Den andre med Prikken og joggeskoa.

D var vondt i dag

Kjenner at ein lever når ein hiv seg i Tinnsjø

Foto: Prikken og eg på dagens tur. Drikkepause.

Det er noen ganger et tiltak å komme seg ut seint på kvelden. Og det er vanskelig å komme seg ut før klokka har blitt 20:00. Da er ungene i seng og det er tid for egotripp eller arbeid. Det er mest slik i småbarnsperioden. Og Cecilie og eg begynner å få trening. Eg venter stort sett på å dra ut til etter at Niri har sovna på kvelden. Det er ikke enkelt for Cecilie å ta seg av en baby som helst vil henge i puppen og en 2 åring. Derfor er det best å vente til de to største sover. Men så fort ungane sover søtt gjelder det å være raskt ute.

I dag dro eg ut med Prikken. Motorsaga var med i ryggsekken for å rydde litt sti. Da er det mest praktisk med ei bikkje. Det har vært mye toppbrekk og nedfall i vinter og noen av stiene som eg har ryddet har ikke vært ryddet på veldig lenge. Neste gang vi skal ut å gå vil det gå raskere.. Eg har brukt ganske mye tid på å rydde stier i området.

Her er et 360 panoramabilde fra turen i dag. (Ses best med nettleserbrett eller smartelefon med gyro).

I dag har jeg forresten vært svett flere ganger. Eg har lagt ned ein hel del arbeid i å kjøre masse foran huset mot Tinnsjø. Det er en ganske familievennlig aktivitet siden Niri på 2 år elsker traktor, eller «totor» som han kaller den. «Assin» eller sekshjulingen som eg kaller den er også populær. Han er derfor med på noen runder før han roper «ferdig». Det begynner å bli fint nå, men det gjenstår en del pirk før det skal på litt meir jord, frø og vann.

Eg har litt problemer med å sitte stille i ferien. En vellykka ferie for meg er ikke parasoll og stillesitting. Det er eg totalt motstander av. Og aleinemødrene som gikk ut i media her før ferien og klagde sin nød for at de ikke hadde råd til ferie, syns eg er fantasilause og kjedelige. Eg må bare ha sagt det. Folk må da klare å aktivisere ungane sine i nærmiljøet. Ferie i Norge er fantastisk og kan være nesten gratis om man vil. Her er noen forslag: 1.) Grave makk 2.) Fiske tryte 3.) Plukke rips i trusa 4.) Plukke blåbær 5.) Plukke kantareller 6.) Plukke villjordbær 7.) Vedhogst 8.) Bade i Væringen (Eller din lokale tjønn). 9.) Barkebåt- konkuranse 10.) Gå på Gaustatoppen (Eller en annen lokal fjelltopp). Eller fjørti andre alternativer for den som ser mulighet og ikke kun begrensninger.

Å gå ut i media å syte for at dei ikke kan dra til syden med ungene er temmelig talentløst. Å kjede seg er forøvrig en bra aktivitet for unger. Dei trenger å kjede seg litt for å få trent opp kreativiteten. Og at de ikke har råd til å dra til syden bør de være glade for. Syden har ikke stort å by på. Det er min meining i alle fall…….

bildet er klikkbart i større format

Gregar lærte seg å svømme i går. Til stor jubel og skryt fra oss andre. Det var på Tinnsjøstrånda han knekte koden. I dag har han vært ivrig i å prøve seg på de ulike badeplassene. Uten svømmeringer: FRI! Flåten i Væringen og berknausen nedfor snekkerverksted var nok dagens høydepunkt. Gratulerer! Flink gutt!

Det var vel det viktigste fra Tinnsjøstrånda i dag. Legger også ved et lite intervju med meg som kommer i DNTs avis Telemark. Her kan du lese litt om hvorfor jeg kom til å lage en blogg som til nå har 1346 oppdateringer siden 2009 og hvordan friluftslivet har blitt så sammenvevd med hverdagslivet at jeg knapt klarer å skille det lenger..

Hvem er du? 

Jan-Eilert Pedersen, født: 1975. Fra Gransherad i Telemark. Gift med Cecilie, 3 barn: Gregar, Niri og Tyri. Arbeider som sykepleier. Har for tiden naturfoto og skriving som hobby, men har også hatt dette som deltidsjobb.

Hva har du gjort tidligere av turer? 

Mine viktigste turer er de nære turene. Derfor så gjør jeg helst turer med utgangspunkt hvor jeg bor. Jeg har også tatt mer ekstotiske turer som for eksempel til Alaska. Men for meg ligger drømmene stort sett forankret i nærmiljøet. Fra 2001-2008 bodde vi i Finnmark. Da handlet turene om Nordkalotten. Fra 2008 til dags dato bor vi i Gransherad- Telemark. De fleste turene er derfor i nærområdene.

Vet at du har skrevet bøker også, vil du gi et kort oppsummering?

Tidligere gitt ut boka «Nord i villmarka»: Handler om turer fra Nordkalotten med bakgrunn fra over 1000 feltdøgn på Nordkalotten fra tidsrommet 2001- 2007. Eksempel på turene der var: Over Kolahalvøya med kano, En mnd på loffen på Laksfjordvidda, Overvintring i Anarjohka/ Lemmenjoen – nasjonalpark og på ski hjem gjennom Nord-Finland, Med kano og hunder fra Troms til Kirkenes (900km), Alta-Kirkenes på ski og mange mange flere prosjekter.

Hva er grunnen til at du blogger om turene dine? Fortell litt om prosjektet.

Bloggen min er en slags offentlig dagbok over hva jeg og min familie holder på med, samt hva jeg er opptatt av for øyeblikket. Tidligere hadde jeg også en slags almanakk hvor jeg noterte ned småtterier fra hver dag. Fra 2009 fant jeg ut at jeg skulle lage en blogg og fram til i dag har det blitt 1338 innlegg der. I utgangspunktet blogger jeg mest for min egen del. Jeg syns det er gøy å gå tilbake å se. Når tid lå isen seg på Tinnsjøen i 2011? Eller: Hva holdt vi på med i april 2012? Jeg liker også selve arbeidet med å lage en blogg. Ta et bilde og poste et bilde… Tidligere skreiv jeg turdagbok fra turene, men nå er turene så sammenvevd med hverdagslivet at bloggformatet passer ypperlig. Har ikke tid til å skrive bedre dagbok heller.

Jeg blei far til min første sønn i 2008 og turlivet endret seg totalt. Nå har vi tre stykk på 0,5 år, 2år og 6år- I perioden før dette var jeg stort sett på langturer i fjellet. Ukesturer, fjortendagersturer og mnd-turer i fleng. Etter jeg blei Pappa prioriterer jeg de små prosjektene. For oss var det derfor også et verdivalg å flytte tilbake til bygda. Hekta på natur som vi er var vi avhengig å utnytte de små timene man kan få for å dyrke naturopplevelsene. I Gransherad er det enkelt å dyrke turinteressen. På mange måter kjennes det som å være på tur hele tiden. Jeg klarer nesten ikke å skille hverdagslivet fra turlivet lenger. Jeg setter garn utenfor huset og tar turer med bikkjene i nærmiljøet både til skogs og til fjells. Og om jeg kun har et par timer til rådighet mellom bleieskift og annet så havner jeg kanskje på snekkerverksted på småbruket. Naturopplevelsene finnes der inne også. Kanskje ved uthuling av ei riknute på en bjørk til en turkopp?

Jeg er ingen handy-man og i 2010 da vi kjøpte småbruk på Tinnsjøstrånda var det en større utfordring for meg å skjære nye glass til et vindu på gården og kitte dette, enn å gå over Hardangervidda; sommer eller vinter. Rehabilitering av småbruket og kulturlandskapet har på mange måter blitt vårt Mount Everest. Og alt dette inneblant å kjøre unger til barnehage, fisketurer med 6 åringen og pilking med to-åringen.

Er det et spesielt sted du anbefaler for turlystne DNT-medlemmer? (Eller flere)

Jeg kan vel svare med et lite dikt jeg skreiv for et par år sida:

DEN FINASTE TUREN

Den finaste tur les du ikkje om i magasin.
Den e ei bortglømt perle i kvardagen din.
Søker du det som du ikkje har sett før?
Leit heller bak ting du kjenner i fra før.
Hig ikkje til eksotiske navn langt vekk:
Yellowstone, Serengetti, Svalbard og Phuket.
Klarer du å sjå eventyret i kvardagen din?
Det spesielle i din eigen leikegrind?

Huskar du den gong at sommårn var så lang?
Latter da du duppa deg i Tinnsjøens smeltevann?
Nystekt brød med rips og bringebær?
Plukka i bytte, kun med sko og uten klær?
Ikkje la andre fortelle håffe stig du skal gå.
Den vegen e alltid den lange.
Den kortaste vegen gjeng der du har lyst.
Sjølv om den gjeng i bakkar mange.

Husk at arbeid e ein velsignelse.
At latskap e ein besettelse.
Og at heimat e halve vegen.

J-EP 2012

Hva er hovedgrunnen til at du drar på tur? Når begynte turgleden?

Hvordan synes du det er best å være på tur? Eks: helt alene, med en stor gjeng, småturer, lange turer, tur i kano, på ski, til fots, til topps, fisketur etc.

Tja.. Dette veit jeg ikke hvordan jeg skal svare fornuftig på og noe har jeg vel svart på allerede. Jeg kjenner dragningen til naturen like sterkt som en forelskelse. Jeg har svært mange prosjekter gående samtidig. Dette kan være alt fra innforing av rovfugl på åte, leiting etter nye tiurleiker, kano, til fots, på truger og på ski, rydding av sti, vedhogst, sportsfiske (og garnfiske), treningsturer med mine to huskyer: sommer og vinter og mange mange flere. Jeg liker både å være på tur aleine og sammen med familie eller venner. På turer mer enn to-tre netter syns jeg det er trivelig med selskap, selv om jeg ikke ville være foruten opplevelsene å savne å møte folk over flere dager. Jeg har hatt mange ukesturer aleine også. Jeg er ikke opptatt av toppturer. For meg har det vært mer viktig å være langt innpå. Lengst mulig vekk. I de seinere tar jeg det jeg får. Tid er høy valutta som småbarnspappa. En kveld aleine med fiskestanga eller motorsaga er toppers, en overnattingstur med guttongen like så, En egotripp på vidda sammen med noen kompiser over flere dager blir en sjeldent, men etterlengta avbrekk..

Bilder får komme seinere i uka… Skal ut med bikkjene nå.

Folk kan nå søå hått dem vi(l), men turen heimat e nå halve vegen. Sjølv om alt e vått etter nåttas regnvær og skoa stend at i myr og ein må vri upp sokkane. Det e enklare på turen heimat. Slik e det med den saken. Og turen var fin. Sjølv om været var vått og det pissregna heile nåtta. Sjølv om fisket var dårleg og leirplassen ikkje meir enn den måtte. Allikevel var turen heilt perfekt. Fe me fekk tid sammen guttongen og meg. Og da blei det tid til å vørå kånn sjølv og ikkje kon fjase fjonterier. Det kjennes veldig godt.

La meg fortelle om i går.

Jon Ivar Finnekåsa er naboen min. Me har ein felles interesse for å bevare gamle stigar og tråkk i skogen. Jon Ivar er veldig godt kjent i Tinnsjøliun. Han har gått mykje etter sau i området. Derfor tok me med kånn bikkjur, motorsag, øks og rydda ein av to stigar som gjeng frå Tinnoset og upp på Kåliåsen/ Lynnevikfjellet. Eg kan legge ut meir detaljert kart seinare ein gong. Det blei ikkje tid til annet enn å jobbe med motorsag og rydding i går. Me starta klokka 09 og var heime kl. 18. Det var mykje toppbrekk og nedfall i skogen og stigen har nok ikkje vore rydda på mange år.

Jon Ivar og Prikken tek seg ein drikkepause under ein stor stein uppafe Haugero

Det e bratt i Tinnsjøliun, men så gjer det au fine utsiktspunkt. (Med utsyn mot Blefjell og Follsjø.) *Klikkbart i større versjon

Sandviken kan skimtes nede ved Tinnsjøen.

Kaffikjelen må over bålet når det e tid fe pause. Den tok me når me kom upp på 850moh. Da e det verste gjort

Deilbekk

Jon Ivar e ein harding til å gå i fjellet. *Klikkbart i større versjon

Eg kjenner meg heldig som har fjellet rett på utsida  * Klikkbart i større versjon

Blefjell, Omsflug, Sønstevatn, Jonsknuten, Follsjøen . *Klikkbart i større versjon

Takk fe turen Jon Ivar. Kjempetur!

I dag er det 3. september 2014. Det er en stor dag for oss på Tinnoset. I dag går Storegut med turister. Samtidig har Notodden/ Rjukan besøk av en delegasjon fra UNESCO som skal se på elementer i verdensarvsøknaden. Det er 4 elementer i søknaden. Transportåren Tinnosbanen, Tinnsjøen, Rjukanbanen er en av disse.

Tinnsjøen og Tinnoset er også en naturperle og det er spennende om natur, kultur og historie kan spille på lag i fremtiden. (Trykk for stor versjon).

Nede ved Moen var vi i gang med formiddagsbålet når Storegut passerte første gang i dag.

Da Storegut passerte på returen var Prikken og jeg uppe i Tinnsjøliun. (Ikkje like høgt uppe som sist gong, men allikavel)

Jeg har fått spørsmål om jeg kommer til å slutte med fotografering. Det gjør jeg ikke. Fotograferingen er imidlertid litt anderledes enn for noen år tilbake. Det går mye i turbilder og familie. De store telelinsene har jeg liten bruk for. Derfor måtte jeg gjøre noe med objektiv- parken min. Det er også mulig at jeg går for lettere og mindre løsninger. Jeg vurderer noen speiløse alternativer. Med en unge på magen og en på ryggen på tur så er man nødt til å prioritere. Allikevel har jeg noen objektiver og et DSLR intill videre.

Jeg har akkurat lastet noen bilder inn på pc og legger ut noen fra de siste ukene. Bildene er klikkbare i større oppløsning

Selvportrett sammen med Tyri, Niri, Prikken og Hals. Gaustatoppen i bakgrunnen

Cecilie, Tyri, Niri og Gregar på en kort fjelltur med fin utsikt.

Niri og Gregar

Utsikt mot Kålidalen og vårt nærområde. Bildet er tatt fra Flugonfjell. Blefjell ses bak i venstre bildekant og Venåsfjell over hodet til Gregar.

Kjekt at Prikken kan bære nista

Gregar på sykkeltur på Tinnoset. På bildet kan man se Ammonia på slippen. Snekkerverksted på Moen kan man se i bakgrunnen (Rødt tak)

Ved pakkhuset på stasjonen. Spise niste. Trilletur

Storegut og Tinnsjøen

På brua på Storegut

Moen og Finnekåsa sett fra Storegut.

Sitter litt med lightroom i dag og jobber med bilder. Det er veldig sjeldent at jeg tar meg tid til dette, men det går mot slutten av året og da er planen å se om jeg har bilder nok til en ny årbok. Årbøkene syns ungene det er moro med, så dem blar vi ofte i. Jeg har nå begynt å strukturere litt av bildene fra 2014. Dersom det er mange nok gode og variert nok innhold i bildematerialet blir det bok for 2014. Dersom det er litt for magert blir det ikke bok før 2015.

Årbøkene

Prosessen

I dag stoppet jeg lenge ved januarbildene. Nå som høsten nærmer seg lengter jeg litt etter ski og legge i vei til fjells. Det er noe av det beste med Norge syns jeg. Markerte og store forskjell på årstidene. Alltid noe å glede seg til. Til vinteren kommer jeg til å glede meg til barmark, kløv og kano. Slik passerer livet før man får tid nok til å legge merke til det.

Nåvel: Her er et par bilder fra et par grå dager i Telemarksfjellet

Bikkjene og eg på vei ned fra Sjåen. Her ser me framover mot Hovdenuten og Tuddal

SE VIDEO FOR HVORDAN TAUTROSSETRENING MED HUSKY FUNGERER HER:

Hadde ein fantastisk fjelltur i dag frå Moen på Tinnoset- upp Lynneviksfjellet over Kåliåsen og Venåsfjell, videre ned til Rånebua og til Åkroken. Var aleine på tur med Prikken og Hals og kunne ikkje hatt det bedre. Har gått rundt i ein lykkerus heile dagen og kjenner meg som nyforelska! Manglet kun ei bålnatt under ein stjernehimmel, men må ha det til gode. Filmet mykje i dag og legger ut ein video seinere.

Utsikt mot Sjølju, Jønnbu, Gaustaknea, Gaustatoppen og Hedersfjell.  Trykk for stor versjon.

Jeg har lagd en liten video fra turen til fjells her om dagen. Jeg er så glad for at jeg får mulighet til noen mini egotripper når barna er i barnehage. Håper at du liker videoen og at den kan være til inspirasjon…. God tur! Se gjerne flere av mine videoposter her

Se gjerne i HD- kvalitet.

Sykkeltrening med mine to huskyer: Prikken og Hals liker jeg godt. Det er særlig høst og vår at jeg bruker denne treningsformen på bikkjene. Man blir ikke akkurat i god form sjølv på slike turer, men moro er det allikevel. Det er dessuten litt viktig å trene litt tempo og ikke kun styrketrening med tautrosse, som jeg har vist tidligere. Jeg viser fram videoen for å vise andre hvordan jeg gjør dette. Håper at noen finner den lille videoen inspirerende.

Denne filmen har jeg filmet med Sony a7s og GOPRO actionkamera. a7s driver jeg for tiden å lærer meg og jeg skal komme litt mer tilbake til dette.

Hyttenaboen i sør og eg har ein pågående diskusjon, om håkken av kånn som e dårligste fiskar. Sjølv meiner eg at eg e Tinnsjøens kleinaste. Han på sin side meiner at det eg syns e dårlig, syns han e bra. Nåvel: Nokon trussel fe bestanden e me nok ikkje nokon av kånn. I dag meiner eg allikevel å ha dratt det lengste strået. (Eller blir det det kortaste?) Sjølv om eg fekk nitten røyer pluss ein aure, mot naboens tri, så brukte eg heile formiddagen på å dorge etter to gånrekker som vart borte fe meg. Gåna dei fant eg at og noko lærte eg på episoden, så det var ikkje ekstra-arbeid fe ingenting.

Det gjelder å løvå intenst. Å få klemt mest mulig inn i livet av upplevelser og det man vil  fylle det med. Me har ein sjanse. Da gjelder det å mest ut av den tida man har. Ordtaket: «man er sin egen lykkes smed» er ikkje så dumt. Man har regien på eget liv. Man avgjør sjølv håkken ein ynskjer å vørå og hått ein vil drive med. Eg vil fylle livet med litt annet enn fjernsyn, sydenturar og mat som gjer meg feit.  Tid med familie og naturen setter eg høgt. Samt å fylle livet med ulike utfordringar på ting eg ikkje kan.

Starta dagen i dag med barking av to stokkar på strånda i regnvær sammen med Niri. Så blei det kanopadling på Prikken og Niri. Tyri fekk seg au ein liten tur i båten. Det blei to bål i dag. Under bål nr. to kom Storegut forbi på sesongens fyrste tur. Den kjører i heile sommår. Det er stor stas.

Avslutta dagen med treningstur i Kålidalen sammen med Yngve Lindvåg. Eg har fått min nye sparkesykkel nå og var klar for å trene litt. Stor fordel å trene litt sammen med andre. Bikkjene blir sosialiserte og man får trent på møtinger, forbikjøringer og diverse. For å ikkje snakke om kommandoen «stå» uten å bort å helse… Alt gjekk bra. Det blei 17km i dag.. Veldig moro. Takk fe turen.

Det er barmark. Hundeholdet har endret seg litt. Jeg har nå tre bikkjer og det betyr at jeg ikke kan ta med meg alle sammen på en liten rusletur i fjellet. Det betyr at skikkelig barmarkstrening er et must. På kløv og gåturer i nærområdet står det derfor oftest igjen en hund eller to om jeg går aleine. Jeg kjøpte meg en Gravity scooter mushing pro til barmarkstreninga og det er faktisk helt utrolig gøy. Første gangen opplevdes det litt utrygt, men nå har jeg fått taket på det.

Selv om Pondus er litt urutinert på enkelte ting så er han veldig flink. Også i led. Han prøver seg imidlertid på å springe i grøfta å drikke når jeg sier stå og det jobber jeg med for å plukke av han. De første 5-6 kilometrene er ganske ille. Han fikk mye kjeft i dag, men etter en tøff start så begynte ting å rette seg. Vekslet mellom å kjøre han i front og Prikken. Begge to gjorde en god jobb.

De første kilometrene går på grusvei og når vi kommer fram til Digeråi så gikk det videre på firehjulingsløype/traktorsti og sti. Litt utenom også. Bikkjene var veldig flinke i dette partiet og jeg kunne manøvrere veldig fint på steder som det hadde vært helt usannsynelig å forsøke med sykkel. 3-spann foran sparkesykkelen funker bra. Med skikkelig innkjørte bikkjer på alt så kan man sikkert kjøre fire. Jeg stoppet turen nesten oppe ved Sjåvatn. Det blei omkring 25km. Sjekk denne bloggposten fra i vinter: http://villmarkshistorier.no/2015/04/07/fjellet-gutane-og-eg/

Det sliter på potene å kjøre grus, men gummistøvlene fungerte veldig bra og det blir nok standard-utrustning på bikkjene sommerstid. – flapp, flapp, flapp sier det innover. Ellers er det lydløst.  (http://www.hundekjoring.no/helse/poter-hundens-svakeste-punkt/) En ny mopedslange ga jeg 75,- kroner for og det blir 8 sokker av.

Over og ut

Lykken over å bo på bygda handler om at friluftslivet er sammenflettet med dagliglivet på en slik måte at friluftslivet ikke er begrenset til fjellturer i helga. Her nytes morrakaffen på stranda og en trekker kanskje et par pinner før unger blir kjørt i barnehage og skole eller man sjølv må kjøre på jobb. Og så fortsetter dagen kanskje med skogstur, vedhogst eller annet vedarbeid som i dag. Og slik gjeng nå dågån.